I 1922 mottok to av Nordens fremste forskere gjennom tidene, nordmannen Fridtjof Nansen og dansken Niels Bohr, nobelprisen. I den anledning arrangerte Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab to konferanser, en om Nansen i Oslo og en om Bohr i København. Konferansene diskuterte Nansens og Bohrs enestående forskningsbidrag samtidig som de løftet frem deres betydelige innsats for menneskerettigheter og internasjonalt samarbeid. Kapitlene i denne boken er reviderte og ajourførte versjoner av foredragene på konferansene i København og Oslo. De viser at Nansen og Bohr, som tilhørte to etterfølgende forskningsgenerasjoner, begge var intenst opptatt ikke bare av forskning, men også av det nære forholdet mellom forskningen og samfunnet den inngår i og bidrar til å utvikle. Som ledende forskere hadde både Nansen og Bohr et brennende engasjement for å bedre menneskers livsbetingelser. Boken viser at på forskjellige og supplerende måter arbeidet de begge for å redusere sult, forebygge krig og fremme forpliktende internasjonalt samarbeid. I et Europa i krig og i en verden med akselererende klimakrise er deres forskning og deres innsats for menneskerettigheter og fred både inspirerende og påtrengende aktuell.
