I kristen teologi inngår troen på kirken som et sentralt tema. Et viktig spørsmål blir da forholdet mellom den kirke man tror på og den konkrete og erfarbare kirke. Er den kirke man kan undersøke empirisk den samme som den en teologisk kirkeforståelse handler om, eller dreier det seg om to ulike størrelser? Dette problemfeltet behandles i et systematisk-teologisk perspektiv i denne boken. Forfatterens hovedtese er at en teologisk kirkeforståelse må forholde seg til kirken som en konkret og erfarbar størrelse, ikke til en usynlig kirke bak den erfarbare. Det er den kirke som fremstår i verden på linje med andre sosiale størrelser, som er den eneste og den virkelige kirke. Det som i et teologisk perspektiv kvalifiserer dette fellesskapet som kirke til forskjell fra andre sosiale størrelser, er den treenige Guds nærvær blant mennesker som samles i Jesu navn, og at kirken dermed er et tegn på og en foregripelse av fellesskapet mellom Gud og mennesker i Guds rike. Med dette utgangspunkt behandles sentrale ekklesiologiske tema som forholdet mellom kirken og verden, misjon og diakoni, kirken som fellesskap, kirken som organisasjon, de ulike tjenester i kirken, forståelsen av gudstjenesten og spørsmålet om kirkens enhet. Forholdet mellom et teologisk og et sosiologisk perspektiv på kirken diskuteres også.
