FNs barnekonvensjon ble undertegnet av Norge i 1991 og innlemmet i lov om menneskerettigheter i 2003. Når man møter barn som samfunnsborgere som har rett til deltakelse og medbestemmelse, blir foreldre og profesjonelle utfordret på hva som er til barnets beste.
I denne boka drøftes det hvordan retten til innflytelse og medvirkning tolkes og praktiseres. Prinsippet om «barnets beste» ses i et kritisk lys.
Forfatterne bygger på nyere forskning om barns medvirkning og har ulike faglige ståsteder. De bidrar med ny kunnskap på viktige samfunnsområder og arenaer der deltakelse og medbestemmelse er aktuelt for barn: barnehage og skole, barnevern, medisinsk teknologi, familieendringer og samværsordninger, barn som flyktninger og barn som etniske minoriteter. Temaene spenner fra etiske vurderinger om «barnets beste» ved assistert befruktning til hvordan barn får si sin mening når retten skal avgjøre samvær med foreldre etter skilsmisse. Hvordan oppfatter barn sine borgerrettigheter, hvilken betydning har det å si sin mening, og når er det viktig å bestemme? Betyr medvirkning økt valgfrihet og ansvar for egne valg? Sentralt i all tilrettelegging for barns medvirkning er at de voksne må vurdere hva som er best for barnet, og på hvilken måte barn skal få uttrykke sin mening.
Bokas redaktør er Anne Trine Kjørholt som er leder og førsteamanuensis ved Norsk senter for barneforskning ved NTNU. De øvrige forfattere er: Jens Qvortrup, Kirsten Sandberg, Berge Solberg, Gry Mette D. Haugen, Minna Rantalaiho, Kristin Skjørten, Josee Archambault, Berit Berg, Hilde Lidén, Astrid Strandbu, Håvard Bjerke, Elisabeth Backe-Hansen og Monica Five Aarset.
