I denne boken skriver og reflekterer et knippe ledende norske velferdsforskere over egen virksomhet. Bidragene inneholder skarpt stilte spørsmål og illustrerende eksempler.
Norsk velferdsforskning er stor, velfinansiert, rutinisert og institusjonalisert. Men er den god? Er den nyttig, og i så fall for hvem? Er den koblet til politikkens og byråkratiets beslutningssystemer på en intelligent måte? Fungerer den kritisk og samfunnsreformerende, maktunderstøttende og legitimerende eller ingen av delene?
Forventningene til velferdsforskningen er at den skal levere et bedre kunnskapsgrunnlag for den offentlige velferdspolitikken. Men kan forskningen - og forskerne - være premissleverandører for politikkens agenda uten at dens frihet trues? Hvordan kan spenningen mellom forskningens frihetskrav og forvaltningens nytteforventning forenes?
Bent Sofus Tranøy, Bjørn Richard Nuland og Johan Christensen er redaktører for denne samlingen «kritiske blikk» på norsk velferdsforskning. Hjernen er alene undersøker og kommenterer norsk velferdsforskning i sin alminnelighet og Forskningsrådets velferdsprogram i særdeleshet: et program som har brukt mer enn en halv milliard kroner på forskning de siste 10 årene.
Hver for seg er kapitlene i boka diskusjoner av tilstanden på utvalgte felt. Til sammen tegner de et bilde av hva slags forskning Velferdsprogrammet frambringer og hvordan den brukes. Redaktørenes hovedkonklusjon er at forskerne fremstår som viktigere for politikkutvikling på velferdsområdet enn forskningen.
Innhold - kapitteloversikt
1 Innledning: staten og velferdsforskningen (Bent Sofus Tranøy, Johan Christensen, Bjørn Richard Nuland og Gudmund Hernes)
2 Departementene og velferdsforskningen: Hvor lang er en armlengde? (Johan Christensen, Bent Sofus Tranøy og Bjørn Richard Nuland)
3 Er en politikkrelevant velferdsforskning egentlig mulig? (Kåre Hagen)
4 Universitetene og velferdsforskningen (Bjørn Richard Nuland og Johan Christensen)
5 Svensk velferdsstatsforskning ? en kritisk betraktning (Bo Rothstein)
6 Politikk, forskning og norske familiereformer (Sjur Kasa)
7 En innsiders skråblikk på funksjonshemming og velferdsforskning (Jan Tøssebro)
8 I beste mening. Opposisjonsvitenskapens fallgruver (Cathrine Holst)
9 Rådløs kunnskap og kunnskapsløse råd (Mia Vabø)
10 Barnehagen som forskningsfelt (Anne Trine Kjørholt)
11 Forskningens rolle i velferdspolitikken: instrumentell eller strategisk? (Aksel Hatland og Ann-Helén Bay)
12 Når problemet er fattigdom (Tone Fløtten, Axel West Pedersen og Ivar Lødemel)
13 Historien om NAV-reformens unnfangelse (Kaja Reegård)
