Med den såkalte kinoloven av 1913 ble Norge et annerledesland når det gjelder institusjonell organisering av kinodrift, med en sterk lokal styring. Denne boka undersøker hvilke konsekvenser Norges enestående organisering av film- og kinoinstitusjonen har hatt. Forfatterne ser på utviklingen av publikums kinovaner, på støtteordningene for filmproduksjon og den digitale kinoframtiden. I tillegg tar boka opp forholdene for de minste kinoene utenfor det kommunale systemet. Dag Asbjørnsen er medieviter og arbeider i dag som seniorrådgiver i Kultur- og kirkedepartementet. Ove Solum er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere: - Espen Seip Blystad - Marianne Hoff - Jan Erik Holst - Øystein David Johansen - Lene Løken - Jørgen Stensland.
