Siden første utgave av Media og krisehåndtering kom i 2008, har distribusjonen av informasjon endret seg radikalt. Denne nye og fullstendig reviderte utgaven fanger opp de viktigste trekkene i utviklingen.
Redaktørstyrte medier taper gjennomslag og penger, mens sosiale medier vokser. Alvorlige hendelser som terrorangrep, ulykker og katastrofer rykker stadig nærmere gjennom et utall mediekanaler og direkte rapportering. Tilbudet av ulike sannheter gjør at alle kan finne sitt ekkokammer og forme verden i sitt bilde. Dette skaper store problemer, ikke bare for dem som er berørt av en krise, men også for dem som skal håndtere den. I løpet av de 10-15 siste årene har mediehåndtering blitt en helt sentral del av krisehåndteringen.
Ofre, pårørende og vitner var først ute med å benytte sosiale medier i store kriser. De informerte og organiserte assistanse. Langsomt har krisehåndtererne kommet etter. Det krever endring av mye gammel kunnskap om krisehåndtering og krisekommunikasjon.
Media og krisehåndtering egner seg godt for journalister og journaliststudenter, studenter og praktikere i risiko- og sikkerhetsfag, samt alle som i sin daglige gjerning kan komme opp i en situasjon der de skal håndtere eller informere om en krise.
