Skolen har mistet makt som kunnskapsformidler og sosialiseringsagent. Digitale medier er en naturlig del av unge menneskers liv, og mer enn noensinne trenger de en kunnskapsmessig og emosjonell beredskap. Denne boken tar opp de mediepedagogiske utfordringene som den digitale tidsalderen fører med seg. Disse utfordringene drøftes både teoretisk og ved å løfte fram aktuelle praktiske eksempler: - Hvordan kan skolen vekke faglig nysgjerrighet hos elever som veksler mellom Facebook, YouTube, blogger og sms? - Hva har realityprogrammer som Big Brother og Paradise Hotel med unge menneskers identitetsbygging å gjøre? - Har vi noe å lære av bloggeren Voe? Hvordan kan man jobbe med digitale sammensatte tekster i skolen og styrke elevenes visuelle danning? - Hvordan kan mediegrafi som undervisningsmetode bidra til den kompetanse og danning som vår globale og multikulturelle samtid krever? - Hvordan kan dataspill fremme faglig motivasjon i klasserommet? - Har tester og kontroller redusert læreres muligheter til et pedagogisk utviklingsarbeid i skolen? - Hvordan kan vi ivareta etiske normer i den galopperende tekniske utviklingen? - Hvordan møtte mediene de rammede ungdommene etter skolemassakrene i Finland og terrorangrepet på Utøya? I denne boken diskuteres disse og andre aktuelle problemstillinger. Boken egner seg som pensumbok innen mediepedagogikk, pedagogikk, medievitenskap, samfunnsfag og lærerutdanningen. Boken er redigert av professor Soilikki Vettenranta og universitetslektor Vegard Frantzen, begge mediepedagoger ved NTNU.
