Denne første samlede framstillingen av norsk mediehistorie etablerte seg i løpet av få år som selve grunnboka om norske mediers historie. Vi følger medieutviklingen fra skriftspråkets spede begynnelse med runene, via boktrykkerkunsten og framveksten av den første lesende offentligheten på 1700-tallet og fram til vårt digitale massemediesamfunn hvor utallige medier brukes parallelt. Boka er skrevet som en spennende fortelling, og følger utviklingen blant annet ved å se på det som skjer med eldre medier når nye medier introduseres. Den gir også godt innblikk i ulike epokers samlede formidlingsformer. Norsk mediehistorie er den hittil største og mest helhetlige introduksjonen til historien om mediene i Norge, og omhandler blant annet bøker, telefoni, film, foto, radio, fjernsyn og digitale medier.
Norsk mediehistorie forteller vår historie på en ny måte. Med dette verket foreligger en velskrevet og engasjerende historie om medienes rolle i det norske samfunnet. Boka er en rik kilde for studenter og andre som ønsker å se medieutviklingen i et historisk helhetsperspektiv.
Det har vært en sann svir å lese Norsk mediehistorie. Det er et ytterst velskrevet og ambisiøst bud på en perspektivrik syntese av mediehistorisk forskning og viten. Boka er forfriskende og spennende og fortjener ros for sin vilje og evne til å integrere mange medier og formidlingsformer gjennom noen fruktbare samlende grep om stoffet. Fremstillingen blir aldri fragmentarisk, men bæres oppe av en genuin formidlingsevne og en vellykket miks av detaljopplysninger og overordnede perspektiver. Helheten blir mer en summen av delene. Mediehistorien fremstår nettopp som det integrerende og syntetiserende fagfelt som bebudes i bokas anslag.
Professor Martin Eide, Universitetet i Bergen
