Hva skjer egentlig når en ringer politiets nødnummer? Hvordan jobber de som tar imot disse anropene? Hvorfor blir noen anrop til store politioperasjoner, mens andre aldri blir mer enn en loggføring i et datasystem?
Denne boken er den første store norske studien av politiets operasjonssentraler, en lukket, og for de fleste også ukjent, del av politiet, og den gir et unikt innblikk i de komplekse praksisene ved sentralene. Forfatteren har gjort langvarig feltarbeid og observert ved flere operasjonssentraler. Basert på sine funn, og med utgangspunkt i teknologi- og vitenskapsstudier, kritiske sikkerhetsstudier og politivitenskap, gir hun i denne boken innsikt i og analyse av sentralens virksomhet, av det som former dens uforutsigbare arbeid, og betydningen av dette uforutsigbare og sanntidspregede arbeidet.
Operasjonssentralene skal blant annet ta imot nødanrop, lede det operative arbeidet i politidistriktet og fordele patruljeressursene best mulig. Boken løfter frem og diskuterer utfordringer i sentralens praksiser knyttet til dens vurderinger og beslutninger, fagutvikling, og til følgene av teknologibruk, målstyring og beredskapsfokus i politiet. Dette gir ny innsikt i og kunnskap om et underbelyst tema i politiforskningen, og diskusjonene som løftes frem, er tankevekkende for ansatte ved politiets operasjonssentraler, i andre deler av politiet, og ved andre nødsentraler.
