Jean-Philippe Rameau (1683-1764) var lenge best kjent som musikkteoretiker, men også kirkemusikken, cembalostykkeneog enkelte kantater og orkestersuiter var verdsatt. Den allmenne anerkjennelsen som operakomponist kom senere, men har skutt fart fra 1980-tallet og frem til i dag. Ved konserter, sceniske oppsettinger, CD- og DVD-utgivelser foresto renommerte dirigenter og orkestre gjenvinningen av hans mange og mangfoldige verker. Samtidig ble større forskningsprosjekter igangsatt med vitenskapelige utgivelser av librettoer og partiturer som hovedresultat - og dette arbeidet pågår fremdeles. Musikkvitenskapelige monografier som behandler operaene sammen med Rameaus øvrige musikalske produksjon, er publisert, likså essaysamlinger med spesialstudier på en rekke enkeltfelter.
Foreløpig er det ikke utgitt systematiske vitenskapelige studier av alle Rameaus 31 operaer, noe denne studien har som primært siktemål. Samtlige enkeltverk, kortere som lengre, er på tverrestetisk vis undergitt en detaljert litterær og musikalsk analyse. I de fleste kapitlene her er disse samskrevet, men i utvalgte verk også hver for seg med større rom for sammenhengende utdypninger av begge aspekter. Studiens overgripende teoretisk-metodiske profil er sjangerteoretisk og -historisk. Enkeltkapitlenes verkanalyser er ordnet i de fire undersjangrene Rameau både omformet og videreutviklet: musikalsk tragedie, operaballett, musikalsk komedie og pastorale, og musikalsk enakter. For å fremheve delsjangrenes indre utvikling er enkeltverkenes rekkefølge kronologisk innenfor hver. Seg imellom er også delsjangrene kronologisk plassert, dette for å påvise i hvilken retning tidlig fransk 1700-tallsopera beveget seg.
