Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte?
Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk.
Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre.
Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.
