Konkurranseidrett og toppidrett er blitt en viktig del av det norske samfunn. Spesielt merkes det under store mesterskap som VM og OL, men også ellers. Fotballen ruller og går. Vinterhelgenes sendeflater domineres av vinteridrettene. Engasjementet er stort så vel hos utøvere som hos tilskuere. Idretten er blitt noe selvfølgelig - som det i liten grad settes spørsmålstegn ved.
I En plass på pallen stilles slike spørsmål. De er kritiske, men i ordets egentlige forstand: Det gjelder å skille det positive fra det som er problematisk. Særlig fokuseres det på konkurransemomentet, både allment og innen toppidrett. Fremmer konkurranse fellesskap? Øker det prestasjonene? Er det karakterbyggende? Innebærer det en sunn selvrealisering? Fører kommersialiseringen til en ny forståelse av idrett? Er doping egentlig en naturlig konsekvens av denne utviklingen? Finnes det moralske og ikke-moralske konkurranser innen idrett? Slike og mange andre spørsmål drøftes ut fra ulike etiske og antropologiske perspektiver.
Boken hører hjemme innen idrettsfilosofien. Dens viktigste faglige bidrag er drøftingen av konkurranse og toppidrett ut fra et antropologisk relasjonsperspektiv. Som sådan vil den kunne være nyttig også i undervisningssammenhenger på høgskole- og universitetsnivå.
