Musikk i hverdagen er viktigere nå enn noensinne. Musikk er blitt like selvfølgelig som klærne vi går i, maten vi spiser eller trikken og bussen vi reiser med. Sosiologi er vitenskapen om alle sosiale relasjoner, fra samfunnets store institusjoner til enkeltindividene, og vekselvirkningen mellom dem. Sosiologi ser på dagliglivet i sin alminnelighet og koblingen skulle synes åpenbar. Likevel er musikksosiologi et emne som i liten grad har etablert seg som et fagfelt, på tross av at flere sentrale teoretikere har viet temaet oppmerksomhet.
Musikkfeltet gir en innføring i musikksosiologisk tenkemåte. Den redegjør for de sosiologiske grunnbegrepene og viser hvordan de kan brukes i undersøkelser av musikkens sosiale betydning, funksjon og innvirkning. Den omhandler det vestlige musikkfeltet i sin helhet og drøfter et mangfold av sjangre, artister og institusjoner.
Boken tar blant annet opp spørsmål som:
Er det meningsfylt å skille mellom kunst- og underholdningsmusikk?
Hva har musikkens materialitet, teknologi og organisering å si for dagens musikkliv?
Hvordan påvirker faktorer som alder, kjønn og klasse forholdet til musikk, og hva har disse kategoriene å si for musikkens utforming?
Hva slags offentligheter inngår musikk i?
Kan musikk bidra til integrasjon og/eller konflikt i samfunnet?
Hva slags sosiale funksjoner har musikken generelt, og kan også den tilsynelatende autonome musikken ha funksjoner?
Hva slags endringer har musikkfeltet gjennomgått det siste århundret fra et sosiologisk siktepunkt?
Boken er aktuell for musikk- og sosiologistudenter, og andre som er opptatt av sammenhengene mellom musikk og politikk.
