Når man sier normalitet, sier man også avvik. For at noe skal være normalt, må noe annet være unormalt. Men hva som er normalt og unormalt varierer, både historisk, mellom samfunn og innen
ett og samme samfunn.
Det er ikke lenger opplagt hva som er normalt og hva som er unormalt. Samfunnet er blitt komplekst også på dette området. Det er likevel ikke det samme som å si at ingenting regnes som unormalt. Ekskludering og utstøtelse finner fremdeles sted, men på stadig mer subtile og usynlige måter.
Denne boken tar for seg normalitet fra et tverrfaglig og mangesidig perspektiv. Bidragsyterne, blant annet språkforskere og samfunnsvitere, skjønnlitterære forfattere og akademiske multikunstnere,
nærmer seg normaliteten fra ulike synsvinkler, men på en underlig måte skriver de alle om det samme om normalisering og standardisering, utestengelse og grensedragning.
