Offentlig sektor har gjennom det siste århundret i de fleste vestlige land hatt en ekspansjon i sin samlede virksomhet som er sterkere enn landenes samlede økonomiske vekst. Fra å ha vært et begrenset supplement og korrektiv til produksjon og tjenesteyting i det private markedet, er offentlig sektor i dag langt på vei sidestilt med markedet som fordeler av goder og tjenester i samfunnet.
"Det kollektive grunnlaget for individuell velstand" gir en historisk framstilling av denne utviklingen, og det trekkes sammenligninger mellom Norge og andre vestlige land når det gjelder det økonomiske omfanget av den offentlige virksomheten. Boka redegjør også for hvilke politiske, økonomiske og sosiale begrunnelser som ligger bak veksten i offentlig sektor, og hva som har vært de viktigste drivkreftene.
Videre rettes søkelyset mot de sosiale konsekvenser av denne veksten. Har den bidratt til en utjamning av levekårene og den individuelle velstand i samfunnet, eller er ulikhetene blitt forsterket?
Veksten i offentlig sektor har også gitt opphav til endring i befolkningens forhold til staten og kommunene, og utviklingen av de mange velferdsordninger kan ha gitt opphav til en endring i befolkningens borgerroller – med en styrking av den sosiale og en svekkelse av den politiske borgerrollen.
Avslutningsvis diskuterer forfatteren hvilken betydning de politiske partiene og ideologiene har hatt for den store omformingen som offentlig virksomhet har gjennomgått.
Boka er rettet mot bachelorstudenter i statsvitenskap og i offentlig politikk, men vil også være egnet som en sammenfattet oppdatering om offentlige finanser for masterstudenter.
E-boka tilsvarer 1. trykte utgave 2016.
