Byplanlegging er en utfordring til vår kollektive samvittighet. Hvor skal grensene trekkes mellom samfunnets tarv, private interesser og individuelle preferanser? (Valgfrihet). Hvilke fellesgoder er - bør være - offentlig ansvar? Hvorledes skal oppgavene fordeles mellom stat og kommune? Hva bør være prinsippene for arealbruk og bebyggelsens lokalisering innenfor funksjonelle byområder? Det koster å bygge by er både en debattbok og en fagbok, men mest det første. Som faglig premiss for debatt inneholder boken et historisk tilbakeblikk på de bærende prinsipper for planlegging av arealbruk, bebyggelse og transport i storbyer som øker i folketall. En slik kommuneovergripende storbyplanlegging krever et overordnet myndighetsorgan, (Metropolitan Government), hvilket man også har tatt konsekvensen av i land som Norge oftest blir sammenliknet med. Allerede i den tidlige urbaniseringsfase ble det etablert normer for boligers og andre bygningers kvalitet og for en arealbruk med et kostnadseffektivt transportsystem, grønne og ubebygde områder og mange typer fellesgoder som et offentlig ansvar. Som debattbok anføres det, med støtte i empirisk dokumentasjon at norsk byplanlegging, med økende nyliberalisme særlig etter 1990, har tilsidesatt og forsømt både idealmodellen for arealbruken og vedlikehold av de tidligere etablerte fellesgoder. Det er mitt håp at bokens rikholdige innhold og synsmåter på betingelsene for en konstruktiv storbyplanlegging for en økologisk bærekraftig arealbruk og fellesgoder med en sosial profil vil bidra til ny bypolitisk debatt om urbaniseringens mangfold og behovet for et helhetssyn på byutviklingen.
