Grunnloven ble satt på sin hittil største prøve i overgangen fra diktatur til demokrati i Norge etter 1945. Myndighetenes ønske om et strengt og omfattende oppgjør med landsforrædere og krigsforbrytere førte i mange tilfeller til at de tiltaltes grunnlovsfestede rettssikkerhet ble krenket snarere enn beskyttet. I denne boken undersøker statsviteren Baard Herman Borge og historikeren Lars-Erik Vaale hvordan statsmaktene og opinionen så på Grunnlovens bestemmelser om blant annet lovgivningsmyndighet, maktfordeling, tilbakevirkning, ytringsfrihet og inndragning i sammenheng med rettsoppgjøret. Dette er den første vitenskapelige studien som dekker oppgjørets grunnlovsmessige side både i dybden og bredden, slik forberedelsen, gjennomføringen og diskusjonen viste i perioden 1940-65. Boken bygger på et rikt tilfang av primærkilder og sekundærlitteratur fra norske og utenlandske arkiver og biblioteker, som hittil i liten grad har blitt benyttet av forskere.
