Makten og demokratiet er sluttboken i Makt- og demokratiutredningen (1998.2003). Her trekkes hovedlinjene og konklusjonene etter fem års omfattende studier. Demokratiet som styreform gjennom folkevalgte organer er sterkt svekket. Partier og folkebevegelser engasjerer ikke lenger, og hvem som vinner i valg avgjør i liten grad hvordan landet blir styrt. Myndighet er overført til flernasjonale konserner, markedsaktører, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner både ute og hjemme. Balansen i systemet for folkelig deltakelse er forskjøvet bort fra de valgte forsamlingene og over til aksjonsgrupper, rettighetstildeling og organisert lobbyisme. Store deler av den raskt voksende innvandrerbefolkningen står utenfor det norske politiske systemet, mens globaliseringen endrer styrkeforholdet mellom ulike interessegrupper. «Norge» lanseres som en merkevare i internasjonal politikk, men synes i minkende grad å være et politisk fellesskap. De folkevalgte organenes avmakt har et motstykke i en mer transnasjonal rettsorden rundt konkurranseregler og rettigheter for individer og grupper. Makten og demokratiet stiller helt grunnleggende spørsmål om folkestyrets vilkår i en ny historisk epoke. Den er samtidig en veiviser i det brede samfunnsmessige landskapet som er kartlagt av Makt- og demokratiutredningen i et stort antall bøker og rapporter.
