I denne boka drøftes konsekvensene av minoritetspolitiske tiltak overfor samene som urfolk, og de fem gruppene som i 1998 fikk status som nasjonale minoriteter: rom, romani, kvener, skogfinner og jøder. De ulike kapitlene formidler ny forskning om politikken overfor de ulike gruppene, og gir tankevekkende innblikk i myndighetenes ulike strategier overfor disse gruppene – og hvordan de politiske strategiene har endret seg over tid.
Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 består av tre hoveddeler. Den første tar for seg minoritetspolitikken utover på 1900-tallet. Denne perioden sammenfaller med oppbyggingen av den norske nasjonen etter 1905 og den norske velferdsstaten etter 1945, to prosesser som begge påvirket statens forhold til minoritetene på avgjørende måter.
Kapitlene i bokas andre del drøfter hvordan historien preger situasjonen til minoritetsgruppene i dag, og viser hvordan både den norske staten og gruppene selv har forsøkt å ta et oppgjør med fortidas politikk.
I den tredje og siste delen ser forfatterne nærmere på hvordan erfaringen med politikken overfor samene og de nasjonale minoritetene kan gi oss lærdommer i møte med de nye minoritetene i Norge.
