Parlamentets natur tar for seg hvordan et samfunn bruker og forbruker natur og naturressurser.
Forfatteren har undersøkt hvordan miljøproblemer blir behandlet av samfunnets institusjoner, konkret gjennom å analysere parlamentariske debatter ved bruk av materiale fra det norske Stortinget i perioden etter 2. verdenskrig - en periode der miljøpolitikk vokser frem som et sentralt samfunnsanliggende.
Et hovedtema er hvordan «naturen» blir «gjort relevant», dvs. hvordan den blir forstått som kunnskapsobjekt og hvordan parlamentets inngrep i den - eller det å avstå fra inngrep - blir begrunnet eller «legitimert». Blant de parlamentariske debattene som omhandler natur og miljø er regulering av petroleumsproduksjon valgt som hovedcase.
Sentrale spørsmål er:
- Hvordan blir «legitime beslutningsalternativer» formulert?
- Hvilke «verdsettingsprinsipper» finner man i argumentasjonen?
- Hvilke former for kunnskap blir gjort relevant og hvordan blir disse brukt argumentativt?
- Hvilke historiske endringer i slike argumentasjonsformer kan man observere, og hvordan kan de forstås?
Gisle Andersen er førstelektor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen og seniorforsker ved Uni Research Rokkansenteret.
