Politikk i urolige tider gir en oppdatert analyse av norske velgere og norsk politikk ved stortingsvalget 2021. Boken tar for seg temaer som sakseierskap, velgernes viktigste saker, regjeringsspørsmålet, politisk polarisering, oppslutning om demokratiet, valgkampens betydning og følelser i politikken. Dels ser boken på det unike ved valget i 2021, men det gjøres også generaliserbare analyser av velgere og velgeratferd som gir et overordnet perspektiv på norsk politikk.
Stortingsvalget 2021 ble gjennomført i en urolig tid. Covid-19-pandemien skapte et annerledes politisk bakteppe for valget. Velgerne var mindre lojale til partiene enn tidligere, det skjedde betydelige velgerbevegelser i valgkampen, antall partier og lister som kom inn på Stortinget, var rekordhøyt, og det er tegn til økt politisk polarisering. Flere velgere enn noen gang tidligere benyttet muligheten til å forhåndsstemme. Til tross for at velgerne var fornøyd med den sittende regjeringens håndtering av pandemien, ble valget en seier for opposisjonen. Etter åtte år med borgerlig flertall og regjeringer ledet av Høyres Erna Solberg stemte velgerne inn et solid rød-grønt flertall på Stortinget. Boken analyserer disse endringstrekkene ved valget, men tar også for seg det stabile i norsk politikk, slik som betydningen av regjeringsslitasje, sentrum–periferi-konflikten og velgernes ideologiske posisjoner.
Helt siden stortingsvalget i 1957 har forskere ved Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med valgforskere fra andre institusjoner studert norske velgere. Mer enn 60 år med velgerdata fra stortingsvalg utgjør et unikt historisk materiale og bakteppe for analysene av 2021-valget.
