Denne boken undersøker hvordan kommunale velferdstjenester i Norge former og formes av komplekse sammenhenger mellom politikk, organisering og hverdagspraksis. Med utgangspunkt i ulike deler av det kommunale omsorgslandskapet undersøker forfatterne hvordan (sam)arbeid, ansvar og styring operasjonaliseres på tvers av nivåer og aktører i velferdsstatens institusjonelle økologi. Analysene er situert i en samtid preget av både en «velferdsstatlig bærekraftskrise» og en eskalerende «omsorgskrise». Boken retter særlig oppmerksomhet mot hvordan dominerende ideer oversettes til praksis i lokale tjenester, og hvordan lokale løsninger, prioriteringer og profesjonskunnskap kan informere og utfordre overordnede strukturer og politiske ambisjoner.
Bidragsyterne har bakgrunn fra en rekke fagtradisjoner innen samfunnsvitenskap og helsevitenskap, og kombinerer ulike metoder og teoretiske perspektiver på styring, arbeid, profesjon, kjønn, omsorg og brukererfaring. Studienes empiriske tyngdepunkt i kommunale helse- og omsorgstjenester gir innsikt i hvordan arbeidskraft og tjenesteyting styres, organiseres og verdsettes i dagens velferdsregime. Samtidig belyses hvilke konsekvenser dette har for ansatte, brukere og pårørende i tjenestene, samt for forskningen som har tjenestelandskapet som empirisk domene.
Bokens analytiske ambisjon er tredelt: For det første søker den å tilby en kritisk og kontekstualisert forståelse av kommunale velferdstjenester. For det andre synliggjør den hvordan praksiser og erfaringer i dette tjenestelandskapet bidrar til å endre logikker, normer og institusjonelle rammer - og dermed til å forme velferdsstatens utvikling og endring. For det tredje problematiserer boken hvordan sosialt reproduktivt arbeid bidrar til å skape sammenhenger i omsorg som er avgjørende for menneskers livsgrunnlag og for velferdsstaten.
Boken er relevant for alle praktikere, undervisere, forskere og beslutningstakere som er opptatt av velferdsregimets virkemåter, utvikling og endring.
