Tilbake til Durkheim diskuterer den brede franske samfunnsvitenskapelige tradisjonen fra Durkheim via Mauss og Lévi-Strauss til Foucault og Bourdieu, og leverer et sett skarpe empiriske lesninger av hva staten er, hva den gjør og hvordan den gjør det.
Studier av politikk blir - internasjonalt - stadig mer sentralt innen alle samfunnsvitenskapene. I Norge domineres dette feltet fortsatt av statsvitere. Denne boken er på den ene siden et bidrag til å utvide norske vinklinger på politikk. På den andre siden er boken en engasjert innføring til fransk tenkning og franskinspirerte analyser, som ifølge forfatteren er ujevnt representert og generelt dårlig kjent i det norske samfunnsvitenskapelige miljøet. Boken demonstrerer hvordan denne tenkningen kan anvendes i analysearbeid. Mange antropologer er skeptiske til å studere staten, fordi staten er abstrakt der antropologens studieobjekt bør være konkret. Neumann forsøker å oppløse denne problemstillingen ved å gå tilbake til en av den akademiske samfunnsvitenskapens grunnleggere, Émile Durkheim, og hans metoderegel om at det som skal studeres, er abstrakte størrelser, strukturelle fenomener som kan spores bare via sine effekter, det han kalte sosiale fakta. Staten er et slikt fenomen.
«(...) Bogen er (et) indsigtsfuld og et vigtigt bidrag, der rækker ud over antropologien. Mange andre med interesse i samfunds- og kulturvidenskab kan lære meget af denne bog.»
Lars Bo Kaspersen, Salongen.no
«Dei som ikkje har lese Neumann før, bør gjere det no»
Oddgeir Osland, Dag og tid
