Boken gjør rede for den sosiale bevegelsen blant taterne siden begynnelsen av 1990-tallet. Den kaster lys over hva det kan innebære å tilhøre en etnisk minoritet i dagens Norge. Siden begynnelsen av 1990-tallet har det skjedd forholdsvis store endringer i det offisielle Norges forståelse og aksept av taterne som minoritet i det norske samfunnet. Selv om assimileringspolitikken har satt dype spor hos mange av de berørte, er det i ferd med å skje en nydefinering av hva det kan innebære å være tater i dagens Norge. Krav om verdighet, moralsk oppreisning og anerkjennelse som en likeverdig gruppe i det norske samfunnet, står sentralt i denne sosiale mobiliseringen. Taterne vil selv definere hvem de er. Taterne har fått gjennomslag og aksept for mange av deres krav: Hittil har mye dreid seg om fortiden, men mye er ugjort når det gjelder å sikre taterkulturen for framtiden. Fremdeles meldes det om mobbing, nedsettende omtaler og diskriminering, for eksempel på skolen, på campingplasser, i arbeidslivet og i massemedia. Boken utgis i forbindelse med tiårsjubileet til Taternes Landsforening.
