Forsvaret har rett og plikt til å forsvare landet. Det fremgår av Grunnloven, og er grunnen til at vi har et forsvar og alminnelig verneplikt. Men hva ligger egentlig i den retten og plikten? Hva hadde Regjeringen og Forsvaret eksempelvis lov til å gjøre i aprildagene i 1940 og 22. juli 2011? Hva skal til for at Norge må anses for å være utsatt for et «væpnet angrep»? Kan hybridkrigføring, cyberangrep og krenkelser av Norges suverenitet møtes med militær makt? Hva med omfattende terrorangrep, statskupp eller opprør i Norge? Hvilke rettsregler gjelder for maktbruken? Kan militær makt bare brukes mot «ytre» trusler, eller kan forsvarsmakten også brukes mot «indre» trusler? Hva er ansvars- og rollefordelingen mellom politi og forsvar i «gråsonen» mellom krig og fred? Og kan deltakelse i militære operasjoner i utlandet, som Libya-operasjonen (2011), anses for å være «til forsvar av landet» i Grunnlovens forstand? Hensikten med boken er på generelt grunnlag å klargjøre forsvarsmaktens rettslige handlingsrom og handleplikt i fred, krise og krig: Når og på hvilke vilkår kan militær makt brukes? Mange av spørsmålene har i liten grad vært analysert tidligere. Funnene gir grunn til å stille flere spørsmål ved myndighetenes og Forsvarets handlemåte 22. juli samt 22. juli-kommisjonens vurderinger. Sigmund Simonsen (1972) er professor i rettsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet. Han har Befalsskolen for infanteriet (1992), er cand.jur. fra UiO (1998), og har mastergrad (LL.M) i menneskerettigheter og krigens folkerett fra University of Essex (2004) og juridisk doktorgrad (dr.philos.) fra NTNU (2010). Han har tidligere arbeidet som advokat og lovutvalgssekretær. Fra 2012 til 2018 arbeidet han ved Luftkrigsskolen, hvor han fikk opprykk til professor i 2017.
