Norsk litteraturvitenskap og litteraturkritikk er i stor grad den samme i dag som for nitti år siden. De viktigste spørsmålene, problemene og debattene overlever fra tiår til tiår, og dagens forskere og kritikere er ofte ikke klar over hvor dypt de er preget av forgjengernes synspunkter.
Dette er to av hovedkonklusjonene til forfatteren som har studert historien til norske kritikere og litteraturvitere. Skuffende? Nei, denne mangelen på fremskritt og fremgang er kanskje heller en fordel, mener Erik Bjerck Hagen.
Kampen om litteraturen diskuterer hovedlinjene i norsk litteraturvitenskap og litteraturkritikk fra 1920 til i dag: På den ene siden linjen fra historikerne og kulturradikalerne på 1920-tallet via Profil-kretsen på 1960-tallet til dagens pragmatisme og pluralisme; på den andre siden forskere og kritikere som søker å definere en litteraturens og lesningens essens. Fra slutten av 1960-tallet eksisterer det også en tredje avantgardistisk linje.
Kampen om litteraturen representerer en historisk nytolkning av disse tradisjonene og konfliktene. De danner ikke en velordnet kronologi, men en intens og uavsluttet samtale som fortsetter inn i det 21. århundret.
