Don Quijote av Miguel de Cervantes Saavedra kom opprinnelig ut som to bind, henholdsvis i 1605 og 1615. Beretningen om lavadelsmannen fra La Mancha synes å inneholde alt, og dens storhet ligger blant annet i dramatiseringen av menneskets desperate forsøk på å konstruere en verden som ikke finnes. Bokens virkningshistorie er enorm; svært mange sterke forfattere har latt seg inspirere av Don Quijote, og det er ikke for ingenting at verket er blitt kalt verdenslitteraturens første roman. Morten Claussen foretar i dette omfattende essayet en nærlesning av romanen. Tro mot Theodor W. Adornos tanke om at man bare kan skrive kunstnerisk om kunsten, viser Claussen vei gjennom den barokke labyrinten som Don Quijote er. Innvevd i essayet finnes en romanlignende jeg-fortelling om Spanias historie fra Cervantes' tid og frem til i dag, en fortelling som bærer bud om en mulig fremtid for romansjangeren. MORTEN CLAUSSEN, f. 1957 i Oslo, har tidligere utgitt syv romaner, samt essays om en rekke sentrale forfattere, blant annet Laurence Sterne, Oscar Wilde, James Joyce, Franz Kafka, Thomas Mann og Samuel Beckett.
