Torgeir Rebolledo Pedersen har siden debuten i 1983 vært en av våre mest markante poeter. Nå griper han til essayformen for første gang. Med både livsglede og livslede skriver Torgeir Rebolledo Pedersen seg gjennom sitt liv og sin diktnings tilværelser, med et blikk for, og en vilje til å finne sammenhenger. Han skriver med et eksistensielt sinne mot det individuelle materielle begjær, og med omsorg for den kollektive samfunnsånd. Her finnes essays om trapper og brannforskrifter, om gestikk, poesi og politikk, og om sorg og død. Her blandes saklig og poetisk prosa med utpreget vitalitet og lekenhet. Essayene byr på overraskende og øyeåpnende innsikter, dypt impregnert med Rebolledo Pedersens karakteristiske form for svartsynt humor.
