Verdensverk. Norsk verdenslitteratur etter 22. juli samler lesninger av skjønnlitteratur og sakprosa. Boka undersøker terrorangrepene 22. juli som et historisk brudd med litteraturhistoriske følger. Begrepet «verdensverk» signaliserer både en tidsfølelse som rommer smerte i møte med verden, og litteratur som viser en påtakelig interesse for verden utenfor Norge. Litteraturen tar opp kriser og konflikter som ikke nødvendigvis bare er norske, eller begrenser seg til det nordiske eller europeiske. En nasjonsgranskende samtidslitteratur tar en politisk, transnasjonal og verdensvendt retning.
Hvordan kan man lese den norske litteraturens sammenfiltringer med en større verden? På hvilke måter slår verdenshistorien inn i den norske litteraturen? Hvordan lese norsk verdenslitteratur?
Tematisk rommer boka diskusjoner om klassesamfunn, rasisme, metoo, antropocen, sannhet og forsoning, nekropolitikk og kunstens rolle etter terror.
De litteraturvitenskapelige perspektivene er særlig hentet fra teorier om verdenslitteratur. Å lese norsk litteratur som verdenslitteratur innebærer å utforske hvordan litteratur skrevet på et lite europeisk språk som norsk, uttrykker og bearbeider nasjonale og globale hendelser gjennom litterære estetiske uttrykk, og hvordan denne litteraturen står i verdenslitterære forbindelser på tvers av nasjoner og kontinenter.
Tyngdepunktet i boka ligger på utgivelser etter 2015, og romaner av Zeshan Shakar, Vigdis Hjorth, Linn Ullmann, Demian Vitanza, Matias Faldbakken og Kathrine Nedrejord, samt selvbiografisk sakprosa av Sumayo Jirde Cali, Yohan Shanmugaratnam, Shazia Majid og Ivo de Figueiredo. Enkeltverkene settes i sammenheng med tendenser i den norske og internasjonale samtidslitteraturen.
