Siri Hustvedt har en dypt personlig grunntone i hele sitt forfatterskap, også i denne essaysamlingen. Her utdyper hun mange av sine romaners temaer og føyer til andre, hun skriver om bibliotekets gleder og mysterier og oppvekst blant de norskættede i Minnesota, og hennes innsiktsfulle forhold til litteratur nedfelles i originale nærbilder av romaner av blant andre Charles Dickens, Henry James og F. Scott Fitzgerald. Hun forteller om sitt eget splittede selv og hvordan dette har formet henne som forfatter.
I tittelessayet fremmer hun En bønn for Eros. Med pussige og talende eksempler anskueliggjør hun begjærets og forelskelsens skrøpelighet - og avslutter med en hyllest til alt som ikke kan, og ikke skal forklares:
Dette er min bønn for eros, en bønn om at vi ikke glemmer tvetydigheten og mysteriet, at vi i saker som angår hjertet, anerkjenner en alltid tilstedeværende usikkerhet.
