Vi mennesker er i følelsenes vold. Følelsene preger vår opplevelse av oss selv og verden rundt oss, og påvirker hvordan vi lever i sameksistens med andre. For å forstå oss selv og andre, er det avgjørende at vi kan fornemme, tolke og forholde oss til egne og andres følelser. Denne kompetansen kan trenes. Fortellinger, også fiktive, kan være prøverom for emosjonell forståelse. De kan både skape følelser og beskrive hvordan ulike emosjoner oppstår og virker. «Fortelling og følelse» anvender perspektiver fra affektiv narratologi for å vise hvilke emosjonelle strukturer forfattere som Dostojevskij, Hamsun, Kierkegaard, Ibsen og Jacobsen benytter i sine verker. Per Thomas Andersen studerer både fortellingenes subjekter, rom og tid som emosjonelt produktive, både på individuelt nivå, som emosjonelle mikrogeografier, og på mere overordnete nivå, som kulturelle makrogeografier. Følelser oppleves gjerne som dypt individuelle og personlige, men vi lærer vårt emosjonelle repertoar av kulturkontekstens narrative emosjoner.
Affektiv narratologi drar veksler både på litteraturvitenskap, filosofi, kognitiv psykologi, nevrobiologi og medievitenskap. Studiene i denne boka er blant annet inspirert av Patrick Colm Hogan, Antonio Damasio, Martha Nussbaum og Keith Oatley. Bokas ambisjon er både å gi et nytt bidrag til den affektive narratologien og til forskningen på de kanoniske verkene «Brødrene Karamasov», «Frygt og Bæven», «Brand» og «Sult».
