Av de litterære genrene hadde dramaet størst prestisje på 1700-tallet, og mest skattet var musikkdramaet - med sine billedmettede tekster, varierte innslag av musikk, sang og dans, og farverike kostymer, scenebilder og maskineffekter. Etter den franske revolusjon ble disse aristokratiske forestillingene glemt, og derfor var musikklivets instrumentale og sanglige gjenvinning av dem i siste del av det 20. århundret epokegjørende. Forfatteren foretar her en tverrestetisk, intertekstuell tilnærming til utvalgte enkeltverker fra denne tradisjonen, med basis i deres europeiske litterære forelegg. Hans Erik Aarset er professor i allmenn litteraturvitenskap ved universitetet i Trondheim - NTNU. Foruten en rekke publikasjoner om det 20. århundrets romankunst og dramatikk har han utgitt flere spesialstudier over 1600- og 1700-tallets norske og særlig franske litteratur. I de senere årene har han utgitt Smerten, harmen og kunstens smil. Marguerite Duras (2001) og Teatralitetens verden. Barokk scenekunst hos Corneille og Molière (2002) (Tapir Akademisk Forlag), og i samarbeid med Jon Haarberg og Tone Selboe sto han bak Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen (Universitetsforlaget, 2007)
