Nordiske samtidsforfattere (Dag Solstad, Hanne Ørstavik, Jonas Hassen Khemiri, Halldor Laxness, Peter Høeg) skriver om nasjonale tilstander, uten å skrive tradisjonelt nasjonsbyggende. De refser nasjonen og vurderer dens handlinger i lys av undertrykte urbefolkninger og diskriminerte nyere innvandrergrupper; de vektlegger nasjonens muligheter i relasjon til internasjonale organisasjoner, globalisering og en ny medieverden.
På samme måte involverer forfattere seg over hele verden, for eksempel Rohinton Mistry og Aravind Adiga (om India), Alaa Al Aswany (om Egypt) og Khaled Hosseini (om Afghanistan).
I denne boka trekkes de nordiske forfatterne ut av en tolkningstradisjon som vurderer dem i lys av egne forfatterskap og nordisk litteraturhistorie. Isteden leses de komparativt opp mot internasjonale bestselgere. Målet er å vise hva som er generelle trekk ved sjangeren den (post)nasjonale romanen, og å diskutere måten vi på tvers av kulturer forestiller oss nasjonale fellesskap på.
Nordisk litteratur leses dermed internasjonalt. Når den nordiske litteraturen leses på en slik måte, blir den allegoriske tolkningen viktig, og det blir relevant å bruke postkolonial teori som ellers ofte er reservert utenlandsk litteratur. Dette er nytt innenfor nordiskfaget i hele Norden.
Elisabeth Oxfeldt er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo.
