Boken diskuterer hvordan og hvorfor moderne litteratur og humaniora beskjeftiger seg med sykdom og sykdomserfaringer. Hvilken utvikling kan vi se innenfor patografier og skjønnlitterære sykdomsskildringer fra Per Hanssons Den siste veien (1978) og frem til Beate Grimsruds Jeg foreslår at vi våkner (2020)? Hvordan kan sykdom føre til både forsterket sosialt samhold som i Gunhild Corwins Idas dans (2005) eller forsøk på isolasjon som i Lars Gustafssons En biodlares död (1978)? Og hva skjer når man som pårørende opplever påtvunget ensomhet som følge av sykdom og død som hos Tom Malmquists I varje ögonblick är vi fortfarande vid liv (2015), eller når sykdom står i veien for å etablere nære forhold som i Hungerhjerte (2018) av Karen Fastrup?
Disse spørsmålene belyses ved hjelp av 19 skandinaviske sykdomsskildringer. Hensikten er å gjøre vanlige lesere, forskere og helsepersonell mer bevisst på mangfoldet, kompleksiteten og uensartetheten som følger av det å være pasient eller pårørende i dagens Skandinavia. De biomedisinske prosessene kan være identiske, celledelingen som finner sted innenfor ulike kreftformer, lar seg generalisere, behandlingen hviler på noen grunnleggende prinsipper til tross for individuell tilpassing, men likevel formidles sykdomsforløp ulikt. Fortellingene viser hvilke personlige, sosiale, økonomiske og materielle forutsetninger som omgir hver enkelt som erfarer sykdom - aspekter som drøftes i denne boken.
