Hvorfor slutter noen å bruke dialekten sin selv om Norge er kjent for å være et «dialektparadis»? Hvorfor blir «knoting» ofte oppfattet som negativt? Hvorfor vinner bokmål terreng i forhold til nynorsk når skriftformene er offisielt likestilte? Hvorfor blir noen stavemåter sett ned på selv om de har vært tillatt i mer enn hundre år?
Denne boka gir innsikt i en essensiell dimensjon ved språk, nemlig at språklige valg uttrykker sosiale og kulturelle posisjoner.
Med blikk for språkets ideologiske aspekter og sosiale funksjoner ser forfatterne på fenomener som standardisering, dialektnivellering, «knoting» og multietnolekt, språkbruk i digitale tekster og reklame, og forholdet mellom norsk og andre språk fra norsk språkhistorie, som samisk, dansk, tysk og engelsk.
Boka er skrevet for studenter i norsk- og nordiskfaget, og passer på bachelor- og masternivå. Leserne blir kjent med sentrale begreper fra sosiokulturell lingvistikk og får innsikt i noen av språkvitenskapens grunnlagsspørsmål. Framstillingen er særlig aktuell for lærerstudenter som skal bidra til elevers danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.
