Filologi og sensur handler om hvordan filologen - tekstutgiveren og tekstkritikeren - har forholdt seg til sensurert tekst opp gjennom den nordiske historien. Sensurinngrep i trykte skrifter har vært foretatt av ulike instanser og har vært motivert ulikt, for eksempel politisk, religiøst, moralsk eller etisk. Å utforske fenomenet sensur åpner derfor for nye innsikter i produksjonen og resepsjonen av både litterære og ikke-litterære tekster.
Sensur er ett av flere forhold som kan påvirke en tekst. Likevel har edisjonsfilologer hittil skrevet lite om de mulige sammenhengene mellom tekstutgivelse og sensur. Bokens elleve artikler viser at det er nødvendig å reflektere over denne relasjonen. En viktig konklusjon er at den vitenskapelige tekstkritikken så langt det er mulig må synliggjøre også sensurert tekst.
Første del av boken er viet historiske overblikk over sensuren - i lovverk og i praksis - i Norden. Deretter følger enkeltstudier som alle demonstrerer tekstkritikkens behov og betydning for å avklare forhold som angår sensur, enten det i utgangspunktet dreier seg om sensurpålegg, redaksjon, forfatterrevisjon, selvsensur, forlagets mer eller mindre begrunnede forsiktighet overfor myndigheter eller folkemeningens makt.
