Mattrygghet er et uttrykk for at føden vår, mat og drikke, er helsemessig trygg. Mattrygghet er matprodusentenes ansvar, mens myndighetene stiller krav og kontrollerer at kravene følges. Denne boken handler om mattrygghet, myndigheter og maktbruk. Bokas lange historiske linjer bidrar til å forså nåtiden bedre. I oldtiden, der denne historien starter, manglet matprodusentene faktisk kunnskap om mattrygghet, men de hadde kunnskap i form av erfaringer, og religiøse spiseregler finner vi for eksempel i Mosebøkene. Da bysamfunnene oppstod, lærte man mer om hvordan mat og drikke kunne gi sykdom og død, men det var først på slutten av 1800-tallet at forskerne etter hvert avdekket de virkelige årsakene til at noen ble syke av maten. Dette var starten på en faktabasert matforvaltning. Men det ble også starten på profesjonskamper, tautrekking mellom departementer, fagmiljøer, næringsinteresser og nasjoner. Dette toppet seg fra midt på 1980-tallet og utover da kugalskap, Tsjernobyl, matsminke, belgisk blå, grensekontroll, EØS- og Veterinæravtalen gjorde deler av matpolitikken til storpolitikk. Det ble heftige kamper om makt og styring rundt matfatet. Forfatterne er sju pensjonerte byråkrater som har opplevd faglige og politiske basketak innenfra i de aktuelle tiårene fram mot Mattilsynets fødsel, både hjemme og ute. Erfaringene fra et lojalt embetsverk under skiftende politisk ledelse vil utvilsomt også ha interesse for andre.
