Kristmann Guðmundsson (1901–1983) var i mellomkrigstiden ved siden av Gunnar Gunnarsson Islands internasjonalt mest kjente forfatter, med oversettelser til minst tyve språk. I denne perioden skrev han hovedsakelig på norsk – hans foretrukne litteraturspråk under oppholdene i Norge og Danmark mellom 1924 og 1939. Kristmann var drevet av en lidenskapelig fortelletrang – fra ungdomsårene på Island, preget av fattigdom, telletrang usikkerhet og sykdom, til han i løpet av forbløffende kort tid etablerte seg som suksessforfatter i Norge. Han skrev om kjæretablerte kjærlighetens kraft, begjærets kompleksitet og menneskets mørkere lighetens sider, undertiden inspirert av egne livserfaringer. Grensene melsider, mellom fakta og fiksjon er derfor stundom flytende i fortellingene, lom karakterisert av moralske dilemmaer og ladet sanselighet. Han unnlot ikke å utfordre etablerte normer og vakte både begeistunnlot begeistring og betenkelighet: For enkelte fremstod han som en modig ring sannhetssøker, for andre som en kontroversiell provokatør. Nettsannhetssøker, Nettopp denne dynamikken bidro til å sikre ham en stor og trofast opp leserkrets.
Oskar Vistdal (f. 1953) forhenværende lektor ved Islands universitet.
