Korporal Williams kavet seg møysommelig opp på åsen. Pusten kom i hivende gisp og det svartnet for øynene, men han måtte over de to neste åsene dit den smale røykstrimen lå flat i uværet. Han var sikker på at Roy Bancroft var i den hytta. Regnet fosset ned og lynene splintret den svarte himmelen i lange siksakglimt. Williams hadde vært overende flere ganger. Den røde jakken hadde fått lange flenger og håret hans var fullt av skitt og søle som hadde filtret det sammen i kaker. Han blødde i ansiktet og så på hendene, men klorte seg opp på åskammen med hender og føtter. I det samme lyste et forferdelig lyn himmelen opp så alt ble som lyse dagen. En sønderrivende flerrende lyd, fulgt av et knusende brak, fylte omgivelsene da et veldig tre ble delt i to så det luktet svidd lange veier. Korporalen prøvde å kaste seg til side, men sekunder etter kjente han et voldsomt støt i skulderen. En rødglødende smerte lynte gjennom ham, så ble alt svart...
