I 1866 ble den norske stortingsbygningen innviet etter tre tiår med offentlig ordskifte. Politikere, filosofer, diktere og byråkrater diskuterte så fillene føyk i aviser og nyhetsblader, og de folkevalgte fulgte opp med temperamentsfulle debatter i Stortinget. Ved hjelp av utvalgte tekster fra norsk og utenlandsk presse, stortingsdebatter og regjeringsforedrag i perioden 1836-1866, presenterer denne samlingen et viktig kapittel i det norske 1800-tallets kultur- og arkitekturhistorie. En fyldig innledning av Mari Hvattum setter debatten i sammenheng og belyser samvirket mellom arkitektur, politikk og offentlighet i 1800-tallets Norge.
Debatten om stortingsbygningen dreide seg om mer enn en bygning. Den dreide seg om hvordan et moderne demokrati skulle manifesteres og hvordan en hovedstad skulle formes.
Gjennom bidrag fra Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Aasmund Olavsson Vinje, Peter Andreas Munch, Frederik Stang, Anton Martin Schweigaard, Ole Gabriel Ueland, Johan Sverdrup og mange flere, ble stortingsbygningen diskutert både som et kunstfilosofisk og et realpolitisk problem. At prosessen inkluderte intriger, dobbeltspill og et så vidt avverget søksmål fra en internasjonal stjernearkitekt, gjorde ikke saken mindre spennende.
