Jeg tar ikke i betenkning å si at den nye domkirken i Bodø blir en arbeidskirke, sa biskop Wollert Krohn-Hansen ved innvielsen av kirken i 1956.
Arbeidskirke var da et nytt ord. For å forklare det, ble ordet småkirke benyttet. For de som bodde i Oslo og Bergen, var det et kjent begrep. Her hadde Kristiania Indremission / Småkirkeforeningen bygget kirker som i tillegg til kirkerommet hadde møtesaler, rom for menighetssøster, barnekrybbe og undervisning. At disse kirkene ble kalt for småkirker, kunne gi en feil assosiasjon, for kirkebyggene var ikke så små. Det var menighetens størrelse som var liten. Den skulle ikke ha flere enn 5.000 medlemmer. Da hadde presten og medhjelpere en mulighet for kontakt med alle. Men arbeidskirken har også andre aner. Sjømannskirkene, norske kirker i utlandet, utviklet seg raskt etter stiftelsen av sjømannsmisjonen i 1864. I tillegg til kirkerom med gudstjenester på norsk, fikk kirken leseværelse og etter hvert alle slag møterom og tjenester for nordmenn i utlandet.
Rundt 1915 var det en million amerikanere som snakket norsk til daglig. De bygde dobbelt så mange kirker som det det var hjemme i Norge. Menighetene hadde behov for rom for opplæring og fellesskap. I Norge finner vi kirker som er inspirert av norsk-amerikanske løsninger.
Denne boken gir en oversikt over alle kirkebygg som tilhører Den norske kirke, med status kirke, som er bygget siden 1900. Det er 595 kirker.
Kirkebyggets form med tak og tårn, type kirkerom, andre rom og eventuell utvidelse av kirkerommet, er med. Analyser av utviklingen er vist grafisk.
