André Bjerke er mest kjent som lyriker, men han hadde en rekke interesser og aktivitetsområder utenfor poesien. En av hans største interesser var Goethes farvelære. I 1961 utga han «Nye bidrag til Goethes farvelære», som skulle være det første av tre bind. De to neste kom aldri, men han fortsatte sine studier, eksperimenter og undersøkelser like til noen dager før han ble rammet av slag i mars 1981.
Den ene delen av boken bringer hele teksten fra «Nye bidrag...» supplert med artikler som tidligere ER publisert i tidsskrifter. Den andre, nesten like omfattende delen inneholder et bredt utvalg av Bjerkes upubliserte materiale, som utdyper og fører videre teksten fra førsteutgaven. Her gjengis også faksimile av en av Bjerkes notatbøker fra et Hellas-opphold i 1966, hvor alle plansjer og øvrige illustrasjoner er utført av André Bjerke selv.
Peter Normann Waage har skrevet en biografisk innledning om «André Bjerke og farvene». Dosent i fysikk ved Stockholms Universitet, Pehr Sällström behandler i et etterord farvelærens posisjon i dag og betydningen av Bjerkes bidrag, også internasjonalt. Vi gjengir også en artikkel av nylig avdøde Sven Oluf Sørensen, professor i partikkelfysikk, skrevet til Bjerkes 65-årsdag, som gir en vurdering av Goethes farvelære og Bjerkes arbeid med den. Bjerke og Sørensen var på slutten av 1950-tallet begge med i en studiesirkel som tok for seg Newtons og Goethes ulike tilnærminger til optikken.
Goethe oppfordret til at man selv skulle utføre eksperimenter med utgangspunkt i farvelæren. Det samme gjorde Bjerke - og foreslo at leseren skulle gå til anskaffelse av blant annet et prisme. Egnede prismer, pleksiglass eller krystallglass, kan bestilles fra Antropos forlag (www.antropos.no).
