De fleste av Händels oratorier har ufortjent havnet i en musikkhistorisk bakevje, og librettoene har knapt nok vært viet oppmerksomhet fra forskere. Den rådende, bastante opera/oratorium-dikotomien må legges bort for at de tallrike Händel-oratoriene skal komme til heder og verdighet igjen. I denne boken foretas en tverrestetisk gjennomgang av Händels oratorier og oratorielignende verker. I kreativt dialogisk samspill med vår tids auditive og visuelle estetikk kan disse verkene få en renessanse som levende musikkdramatikk. Det fordrer at librettoenes potensial for scenografi, dramaturgi og performance utnyttes etter intensjonene. Det er særlig disse estetiske sidene ved Händels oratorier som er tema for denne studien. Hans Erik Aarset er professor emeritus i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU. Hans publikasjoner har nedslagspunkter i 1500-, 1600- og 1700-tallets litteratur og kunst, samt i modernistisk og postmodernistisk litteratur (norsk, engelsk og særlig fransk). Av hans utgivelser de senere årene kan nevnes bøkene Smerten, harmen og kunstens smil: Marguerite Duras (2001), Teatralitetens verden. Barokk scenekunst hos Corneille og Molière (2002), Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen (sammen med Jon Haarberg og Tone Selboe, 2007), Gjenreiste verdener. Senbarokk musikkdramatikk som tverrestetisk scenekunst: Vivaldi Händel Rameau (2008) og Den franske tragedie. Ni kapitler av en europeisk dramatradisjon 1550 1660 (2010).
