Rune Johansens fotografiske blikk på det norske kulturlandskapet fikk et gjennombrudd på 2000-tallet. Bøker som Hiv mannskjiten og Så lenge det vara ble favoritter blant publikum og anmeldere, og førstnevnte utkom også i engelsk og fransk oversettelse. Runes erindringer om steder og møter med mennesker, hans sikre blikk for det store i det lille, har plassert Rune Johansen i fremste rekke blant våre folkelivsskildrere.
I august 2014 ble Runes kamera, en Hasselblad C/M, stjålet fra ham på flytoget. En følgesvenn gjennom 25 år var borte. I tillegg til dette opphørte på denne tiden produksjonen av Runes foretrukne film, Fuji Reala 100 ISO. Dette utstyret, og Runes spesielle bruk av det, definerte hans
bilder i sterk grad. «Det var en del av meg,» sier han, noe som betyr at betingelsene for hans fotografiske virksomhet er borte, og en æra i norsk fotografi er over.
Boka oppsummerer Runes karriere som fotograf. Vi får historien om hvordan han ble fotograf, fra det første speilreflekskamera han fikk som 18-åring og fram til Hasselbladen ble stjålet. I boken guides vi gjennom et av de mest særegne fotografiske kunstnerskap i nyere tid, og det beste av alt, vi får se hva som lå på filmrullen da kameraet ble borte, kort sagt, Rune Johansens siste bilder.
