Når klær blir bunad handler om draktskikk i Øst-Telemark fra 1700-tallet til dagens bunader. Bunader er ofte inspirert av folkedraktene på 1700- og 1800-tallet, og telemarksbunadene er svært populære.
Kari-Anne Pedersen er kulturhistoriker og draktsyerske. Etter mange år som fagansvarlig og forsker ved drakt- og tekstilsamlingen ved Norsk Folkemuseum har hun fått viktig kunnskap om hva som kjennetegner de gamle draktene, og hvordan nysydde bunader skiller seg fra disse.
I denne boka kan leserne studere klærne og se på kunnskapen, kreativiteten og håndlaget til våre formødre og forfedre. Forfatteren viser oss innsiden av draktdelene: sømmene og stingene sydd av levende mennesker for nesten to hundre år siden! Detaljene plasseres i en kulturhistorisk kontekst: Kunstneres gjengivelse av folkedrakter, den europeiske klesmotens påvirkning på lokal klesskikk, endringer i tekstilindustri og lokal tilgang på importerte varer. Tilnærmingen i boka er praktisk: Hvordan var snittet, hvilke materialer ble brukt, og hvordan skulle plaggene sitte på kroppen? Hva var variasjonsmulighetene, hva var rammene, hva var fritt, hva var mer fastlagt og uten rom for variasjon? Boka er derfor kjærkommen for de som ønsker et dypdykk i gamle draktdetaljer.
Dette er den tredje boka Pedersen har skrevet om folkedraktene fra Øst-Telemark. Boka inneholder nye perspektiv og er illustrert med flotte fotografier av draktdeler fra samlingen til Norsk Folkemuseum og andre museer.
