Denne boken beskriver en lite påaktet del av norsk kultur- og museumshistorie. Boken handler om de norske herregårdsmuseene og belyser hvordan ulike aktører siden midten av 1800-tallet har skapt en sammensatt norsk museumstype - herregårdsmuseet.
Herregårder og aristokrati er fenomener som i Norge har hatt et tvilsomt rykte, siden det var vanskelig å innlemme dem i den store fortellingen om hva som var «norsk». Opphøyd og oversett forklarer hvorfor det har vært slik, men også hvordan herregårdsmuseene har klart å finne sin plass i det større museumslandskapet.
Boken reiser også spørsmålet om hva som er de norske herregårdsmuseenes ut.fordringer og muligheter fremover. Kapitlene i denne boken peker på flere veier til fornyelse og nytenkning.
