I denne boken tar Rémi Brague for seg historien om menneskets tenkning og gjenforteller historien om menneskets omskiftelige forhold til universet; han undersøker de antikke og bibelske kildene og studerer middelalderens tolkninger av dem, og beskriver hvordan alt dette gikk tapt i den moderne epoken.
I over to tusen år har mennesket stått oppreist og sett mot himmelen og ansett seg selv som en liten verden hvis oppgave har vært å kontemplere over de himmelske sfærene. Å strekke seg etter dygden var det samme som å imitere himmelen. På jorden kjempet mennesket mot det onde, som var et ubetydelig unntak sammenlignet med det godes overveldende dimensjon. Men dette antikke verdensbildet av å være i verden gikk under da den moderne epoken meldte sin ankomst.
Universet opphørte å være en veileder for mennesket. Vi vet ikke lenger hvor vi skal grunne over vår menneskelighet. Verdens verdslige visdom er ikke lenger synlig for oss.
I dag er vi nødt til å tenke over dette forholdet på nytt.
