"Hvert kapittel kan leses som en liten detektivhistorie, der forfatterne leter med lys og lykte etter kunstverkets skjebne. Det er lett å la seg rive med i handlingen. ... Tekstene i boka er bygget over samme journalistiske lest. Slektninger, naboer, kunstneren selv eller tilfeldig forbipasserende blir intervjuet og gir sine betraktninger rundt det enkelte kunstverkets fortelling. Det gir en personlig og fin inngang til hvert kapittel. Deretter sees hvert verk i lys av andre kunstverk, aktualitet, proveniens og kunstteoretiske problemstillinger. En slik kombinasjon er et godt fortellergrep som gjør at boka ikke blir for teoritung, og målet til forfatterne blir oppfylt, nemlig at 'boka skal kunne leses av folk uten kunstfaglig bakgrunn'."
- Mari Mette Eriksen, Kunst Pluss
"Mange av basishistoriene er kjent ... men levendegjøringen i Eriksens historier om kunsten i offentlige rom (og folkene som har et forhold til de utvalgte verkene) savner sidestykke. ... Uansett opplysningsnivå garanteres det for at alle lesere vil møte noe man ikke visste fra før. Alle."
- Ole Rikard Høisæther , St. Hallvard
"Mange av basishistoriene er kjent ... men levendegjøringen i Eriksens historier om kunsten i offentlige rom (og folkene som har et forhold til de utvalgte verkene) savner sidestykke. ... Uansett opplysningsnivå garanteres det for at alle lesere vil møte noe man ikke visste fra før. Alle."
- Orh, St. Hallvard
"I disse forbløffende, morsomme og rørende fortellingene om kunstverk plassert i offentligheten gror det frem en skinnende tanke om at kunsten får sin største verdi gjennom det vanlige livets spontanitet. ... Sjeldent har jeg opplevd en så virkningsfull levendegjøring av kunstverk gjennom research og refleksjon."
- Thula Kopreitan, Kunstavisen
