Holder det at noen stiller ut noe og sier «Dette er kunst!»? Eller må kunsten gjøre eller være noe spesielt for å fortjene en slik betegnelse?
Alle kunstutstillinger inneholder en form for peking på et objekt, og en påstand om at «dette er kunst». Er det pekingen og utstillingskonteksten som gjør noe til kunst, eller blir blikket vårt påvirket til å se det kunstneriske i hva som helst? Hvordan ser vi at noe er utstilt, og hva er det som stilles ut? Hvorfor er de fleste utstillingsrom malt hvite, og hvilken virkning har det på publikum og kunsten? Hvilke overbevisningsmidler tas i bruk for å overbevise oss om at det det vi ser på utstillinger er god kunst av gode kunstnere, tilrettelagt av en god kurator?
«Dette er kunst» gir en innføring i kunstbegrepets historiske, politiske og sosiale forutsetninger, med vekt på norske forhold. Forfatterens praktiske kunsterfaring og teoretiske innsikt både belyser kunstfeltet og byr på kritiske perspektiver til det vanskelige begrepet kunst.
