Boka «Innseilingen til de lykkelige øyer» av Målfrid R. Vangen er den første grundige fremstillingen av kunstnerkolonien i Holmsbu i bokform. Boka løfter frem en viktig del av norsk kunsthistorie som hittil ikke har vært kjent for et allment publikum. I siste halvdel av 1800-tallet vokste det fram kunstnerkolonier i hele Europa. Kunstnerne levde og arbeidet sammen og dannet egne kreative samfunn. Som et levende og tett kunstnerfellesskap gjennom 50 år, fra sommeren 1911 til 1961, ble Holmsbukolonien en av de seneste utløpere av den europeiske trenden, og den største kolonien i norsk kunsthistorie med over 40 deltakere.
I dag finner vi få utgivelser om norske kunstnerfellesskap som retter seg mot en allmenn leser. Kunstnerkolonien som et kulturhistorisk fenomen er det derfor få som kjenner til i Norge, samtidig som disse koloniene preget både lokalområdene de oppstod i og kunstmiljøet i Norge. Mange har hørt om Skagenmalerne, men vi vet lite om denne største norske kunstnerkolonien som mange ledende kunstnere var del av. Mange av Norges mest kjente kunstnerne deltok i kolonien i kortere eller lengre tid. Oluf Wold Torne, Thorvald Erichsen og Henrik Sørensen har som grunnleggere fått størst plass og innleder hvert sitt kapittel med et maleri. Sørensen har fått dominere, både på grunn av lederrollen og fordi han var med hele perioden. Men også andre og yngre kunstnere er trukket frem for å gi et mer helhetlig bilde av kolonien, som Einar Sandberg, Hugo Lous Mohr, Axel Revold, Alexander Schultz, Joronn Sitje, Aage Storstein, Willi Midelfart og Anita Greve.
